|
I 1978 etablerte Mary Jones Christian Dance Fellowship Australia (CDFA) som over de neste årene støttet og gav fellesskap til mange i Australia og over hele verden. I 1987 mottok Mary en visjon for å arbeide mot en internasjonal organisasjn og grunnla International Christian Dance Fellowship ( ICDF), et eukumenisk fellesskap som binder sammen personer og organisasjoner som er involvert i kristen dans og bevegelse over hele verden.
Hva er profetisk dans ?
Det er mange forskjellige oppfatninger om begrepet «profetisk dans». Noen bruker det om spontan dans i tilbedelse. Andre er bare uklare på hva profetisk dans er, hvis det i det i hele tatt eksisterer noe slikt.
Profeti, i bibelsk betynning, er å videreformidle Guds ord i en bestemt situasjon og til bestemte mennesker. Det kan gjelde fortid, nåtid eller fremtid. Både i det gamle og det nye testamentet var det noen få utvalgte personer som var kalt til å være profeter. I brevet til Efeserne var profet en av de fem hovedfunksjonene i kirken (Ef.4:11). Men Paulus oppmuntrer også oss til å profetere i ordnede former - for å gi folk styrke, oppmuntring og trøst (1 Kor.14:1, 3-5).
Dans og bevegelse er et formidlings-språk på samme måte som ord, musikk eller visuell kunst. Altså, når dans kommuniserer Guds ord til bestemte mennesker i en bestemt situasjon så er det profetisk. Dansen kan være koreografert eller spontan akkurat som et profetisk ord kan komme både gjennom et forberedt eller et spontant budskap.
Faktisk er det ikke noen lære i det nye testamentet om at profeti kommer på noen annen måte enn med det talte ordet, men i Agabus’ tilfelle var var hans handling med beltet en virkningsfull del av kommunikasjonen (Apg 21:10). Dans og bevegelse kan ikke alltid så lett forstås eller tolkes og kommer derfor vanligvis sammen med ord. Ordene kan være i sangen, ord som ble sagt på forhånd, samtidig eller etterpå. I noen tilfeller kan bevegelsesuttrykket være nærmere tungetale, med tolkning gitt enten av danseren eller en annen.
Det er forskjellig vektlegging og synsvinkler blant de som skriver om profetisk dans. I boka ”Performer as Priest and Prophet” setter Judith Rock de to rollene danser/koreografert skuespill i tilbedelse opp mot hverandre. «Presten», skriver hun, «konsoliderer, beskytter, og sanksjonerer, han minner fellesskapet om dets historie, tradisjoner, og oppnåelser ; og at.. profeten,.. dømmer og utfordrer, og minner det samme fellesskapet på dets svik og kaller det til en mer rettferdig fremtid» (s.81). Hun fortsetter med å si at fordi profeter taler inn i en bestemt situasjon til bestemte mennesker, så vil en profetisk (koreografert) dans ikke bli oppfattet som det av en annen forsamling enn der den først ble fremført. «Hvis en dans overrasker oss, utfordrer oss, eller hjelper oss å se noe nytt, kan den være profetisk i denne framføringen på dette stedet ». (s.82). Aimee Kovacs er også danser og teolog, men med bakgrunn fra pinsebevegelsen. Hun skriver i boka ” Dancing into the Anointing” at «Profetisk dans er spontan dans inspirert av Den Hellige Ånd, danset av en enkeltperson eller en gruppe. Det er en dans hvor Guds tanker blir uttrykt på en slik måte at forsamlingen ikke bare hører budskapet fra Gud, men også ser budskapet». (s.59). «Profetisk dans», sier hun, «burde følge alle regler som gjelder profeti. Den eneste forskjellen mellom den talte profeti og profetisk dans er at det ene er verbal kommunikasjon mens det andre taler gjennom kroppspråk». (s.64).
Noen av de som er involvert i den profetiske bevegelsen skriver om profetisk tilbedelse. David Swan siterer Salme 68 som beskriver en prosesjon med musikere, sangere og dansere som kommer inn i tempelet. «Profetisk tilbedelse», skriver han, «knytter sammen salvelsen fra forskjellige funksjoner. Profetisk tilbedelse omfatter mer enn bare sang og musikk. Under profetisk tilbedelse tilbyr man forbønn, man går inn i åndelig krigføring, profetisk kraft blir utløst, en salvet klang produseres og skapende ord tales. Herlighet, liv, lys og ånd strømmer altså fram». (s. 52) «Profetisk tilbedelse knytter sammen musikk, sang, dans, bevegelser, bønn og stemmer fra forsamlingen til et mektig felles uttrykk» som fører til «en forsterkning av den åndelige kraften som utløses» (s.57). I sin bok "Prophets, Pitfalls and Principles" definerer Dr Bill Hamon (s. 199) profetisk lovprisning med dans og tegn som «Fysiske bevegelser inspirert og salvet av Den Hellige Ånd og mange ganger akkompagnert av profetisk sang... Den er brukt i lovprisning og tilbedelse til Gud, som kan i seg selv få fram den profetiske kappen (1 Sam.18:6). Den kan være spontan eller koreografert ...til tider kan den kommunisere guddommelige tanker, ideer og hensikter - et synlig uttrykk for hva Gud sier». Denne tilbedelsen inneholder åpenbart deler som vi ikke strengt tatt kan kalle profeti, men disse forfatterne bruker begrepet i utvidet forstand og likner kanskje mer beskrivelsene av det profetiske på Elia sin tid. De ser på fellesskapets opplevelse som tillater, oppmuntrer og nedkaller Guds uttrykk og mottakelse av hva Gud vil si til sitt folk som er samlet på et bestemt sted. Til tross for forskjellige nyanser er alle forfatterne samstemte både i bibelsk tolkning og erfaring av at profeti kommuniserer Guds ord og ånd inn i en bestemt situasjon.
Til tross for noens bruk av begrepet «profetisk dans» som er mer i samsvar med det bredere bildet beskrevet ovenfor, er ikke all spontan dans profetisk i mer bestemt betydning. Dansen kan av og til være rettet mot Gud i lovprisning, tilbedelse, bønn eller forbønn eller til folket for helbredelse, lære, evangelisering eller profeti. Det samme gjelder for koreografert dans. Alle personer eller grupper har imidlertid ikke et kall eller motivasjon som er like sterkt innenfor i alle disse områdene. De som føler seg ledet til å profetere med dans og kjenner at Guds salvelse blir sterkere ettersom de de går inn i det profetiske, uttrykt i både ord og bevegelse, kan ha et spesielt profetkall. Men som Paulus oppmuntrer oss til å profetere, kan alle de som uttrykker seg gjennom dans oppmuntres til å profetere med bevegelse i tillegg til ord.
Profetisk bevegelse og dans i Bibelen
I bibelen finner vi at bevegelse og symbolikk ofte ble brukt av profetene. I Samuel, Elia og Elisjas dager (de tidlige profetene) leser vi at det var profetskoler som ofte ble holdt for sønnene (eller tilhengerne) til profetene. Ordet «naba/ profetere» ble brukt for å beskrive deres aktiviteter. Det er det samme ordet som ble brukt om all profetering i det gamle testamentet. Fra beskrivelsene i 1 Samuel l0:5-13; 1 Kong. ;1 Krøn.25:1 ser vi at profeti på denne tiden ikke bare gjaldt tale men også ekstatisk oppførsel som inkluderte bevegelse, dans, i tillegg til tale, rop, sang og spill. Ordet ble brukt til å beskrive både sanne og falske eller avguds-profeter og profeti. Baal profetene danset rundt alteret mens de skar seg opp; Saul og hans tjenere «profeterte» da de kom nær Samuel og en gruppe profeter som profeterte som gruppe; og en annen gang beskrives det at Saul profeterer når en ond ånd kommet over ham og mens David spiller på harpen (1 Sam.18:10-11). Ordet «profetere» i disse tilfellene synes å innbære ekstatisk bevegelse sammen med sang eller tale.
Med de senere profetene ser det ut som betydningen av naba forandret seg til å beskrive hovedsakelig ordene som tales eller skrives. I disse beretningene beskrives profetiske handlinger gitt av Gud for å øke effekten av eller for å innlede profetordet. Gud ba Jeremia kjøpe et belte og å gå med det rundt livet. Så ba Gud ham dra til Eufrat og gjemme det i en sprekk i klippene. Mange dager senere ble han instruert til å dra og tilbake finne det bare for å oppdage at det var ødelagt og ubrukelig. Dette scenariet var for å vise til Juda og Jerusalem at Gud hadde bundet dem til ham som et belte, som hans folk, men de hadde nektet å lytte og hadde gått etter andre guder. De var nå ubrukelige for Gud (Jeremia 13:1-11). Dette visuelle bildet ble bedre forstått og husket enn hvis Jeremia bare brukte ord. Profeten Esekiel lå på sin venstre side uten å tale i et år og en måned og på sin høyre side i førti dager. Han lå ved siden av et bilde han av Jerusalem som han hadde risset inn i murstein og satt opp skanser rundt det av murstein. Gud ba ham å gjøre alt dette som en advarsel om at Gud ville føre beleiring og hungersnød over Jerusalem (Esek.4). For en effekt dette må ha hatt på samfunnet og hvor godt de må ha lyttet når Esekiel til slutt talte budskapet med ord. En annen gang ba Gud ham pakke sammen sine eiendeler mens folket så på, grave seg gjennom bymuren og dra fra byen som om han skulle gå i eksil (Esek.12).
Med Den Hellige Ånds komme til alle troende i pinsen forandret profetenrollen seg. Under den gamle pakten var folket avhenging av de få menneskene som var salvet med Den Hellige Ånd eller prestene med adgang til Urim og tummim for å høre hva Gud sa. Nå kunne alle troende høre Guds stemme og ledes av Den Hellige Ånd både gjennom det skrevne ordet og i sine hjerter og sinn. Paulus snakker om profetrollen i kirken (1 Kor. 14) men samtidig, som tidligere nevnt, oppmuntrer han alle til å profetere (1 Kor. 15).
Når vi leter etter eksempeler på profetisk bevegelse i det nye testamentet finner vi eksempelet med Maria i Betania. Hun knuste en alabastkrukke med ren nardussalve, en dyr parfyme verdt en årslønn, og salvet Jesus hode og føtter i tilbedelse og kjærlighet. Noen av dem som satt ved bordet anklaget henne for sløsing med penger, men Jesus beskrev handlingen hennes som «vakker» og som en forberedelse til hans begravelse - en profetisk handling (Joh. 12:1-10). I den første kirken tok profeten Agabus Paulus' belte, knyttet hans hender og føtter og profeterte som dette om hva jødene i Jerusalem ville gjøre mot beltets eier og at de ville overlevere ham til hedningene (Apg 21:10).
Fra disse eksemplene er det klart at det er rikelig med bevis for at handlinger kunne være profetiske. Bevisene for dans er imidlertid ikke så tallrike eller åpenbare. Det er imidlertid noen indikasjoner på at dans ble brukt av profetene i Bibelen. I tillegg til profetenes sønner, som diskutert ovenfor, har vi en tidligere historie med profetinnen Miriam som ledet kvinnene i dans med tamburiner etter at israelittene krysset Rødehavet (2.Mos.15:19-21). Hun sang, «Lovsyng Herren for han er høy og herlig, hest og kriger styrtet han i sjøen». Selv om denne korte beretningen er plassert etter den mer detaljerte beretningen med en lang sang som starter med de samme ordene og kalles for Moses' sang, tror jeg det er mer sannsynlig at disse ordene først ble sunget av Miriam og så tilføyd av Moses. I dagens begreper er Miriam en lovprisningleder med et profetisk tilsnitt som kaller folket til å feire det Gud har gjort, erklære det for hans verk og oppfordre folket til å ære Ham for deres befrielse. Dette er uttrykt i sang og dans med tamburiner.
David, som både var konge og prest, var også profet. Flere av salmene inneholder messias-profetier som Jesus oppfylte og siterte, eller som ble sitert av nytestamentlige forfattere (f.eks. Sal. 22 - Matt.27:46, Joh.19). Davids spontane dans foran paktkisten var «framfor Herren» og et uttrykk for hans tilbedelse. Men det kan også argumenteres for at dansen hadde en profetisk funksjon i hans ledelse av folket, som en oppfordring til å ære Javeh over kongen som sentrum for og lov-giver i deres liv og oppmuntring til å uttrykke deres tilbedelse og glede i Ham.
Det er ingen eksempler på at dans er brukt profetisk eller på annen måte i tilbedelse i det nye testamentet, men vi vet fra Talmud (Mishnah Sukkah 51 en-b) at man danset i tempelet. I skriftene til oldkirken og til kirken i middelalderen kan vi lese at dans og bevegelse ble brukt i tilbedelse opp til 1600-tallet.
Profetisk dans og bevegelse i dag
Etter å ha vært borte fra kirkelivet i over to hundre år, har dans hatt en fornyelse gjennom Den Hellige Ånd i løpet av 1900-tallet. Noen ser på dette som et profetisk tegn for at Israel og kirken beveger seg mot kulminasjonen av Messias-epoken, der Jesus vil komme tilbake for å hente sin brud. Jeremia profeterte at med gjenforeningen og gjenoppbyggingen av Israel, ville tamburiner og dans uttrykke den nye gleden som springer frem (Jer.31:4, 13). I dag er dans brukt i et mye større mangfold enn i bibelske tider, som et uttrykk for Den Hellige Ånds gaver og kall (1 Kor.12). En av disse er profeti. Når noen profeterer synes det å være mange måter en profeti kan bli innledet på. Noen har et par ord - og når de fremlegger disse, kommer resten av ordene; andre ser alle ordene foran seg; noen føler tanken eller temaet som Gud ønsker å formidle; andre ser et bilde eller symbol og profeterer ut fra det. Bevegelse kan også være et av startpunktene i en profeti og det kan fremføres på mange forskjellige måter.
Med å følge ledelse og inspirasjon fra Den Hellige Ånd kan danseren eller flere dansere føle seg ledet til å bevege seg til en spesiell sang som en del av tilbedelsen som er rettet mot forsamlingen, som oppmuntrer eller taler til dem. Først gang jeg bevisst brukte dans på en profetisk måte, var på en konferanse i New Zealand hvor jeg underviste. Mange danset framme i salen men jeg følte Gud ledet meg til å gå opp på scenen og danse til en bestemt sang. Da jeg tenkte på det etterpå forsto jeg at sangen var til oppmuntring og ettersom dansen var rettet mot forsamlingen så måtte de se den.
En annen måte å tale profetisk er å bruke bevegelse sammen med ordene. Eller danseren kan bevege seg samtidig som en profeti blir talt eller sunget av en annen, som ikke bare tolker ordene men senser Åndens retning slik at bevegelsen av og til kan lede ordene. En annen gang kan dette skje samtidig som ordene eller komme rett etter som en respons. Det krever tro og mot å tre fram med profeti når en ikke vet nøyaktig hva som kommer til å skje. Jeg har funnet det som svært oppmuntrende når jeg har forstått at bevegelsen som jeg har gjort spontant passet nøyaktig til eller forutsa det som ble talt eller sunget. Av og til kan musikeren eller taleren og danseren være veldig klar over at de “strømmer” sammen, en annen gang kan det skje mere uavhengig. Danseren kan også være ledet til å gjøre en bevegelse alene som ikke har noen forbindelse med ord eller musikk og kan gå foran noe som kommer senere, både i profeti og forbønn. Dette skjedde med meg på en tur til Italia. Jeg lå på scenegulvet med hånden utstrakt i lang tid, og ventet på at Gud skulle be meg reise meg opp. På slutten av gudsttjenesten, en stund etter at jeg reiste meg,følte en av prestene seg ledet til å komme fram for forsamlingen og be folk komme fram og gi deres liv til Herren. Han nevnte spesielt at det var en mann som måtte komme. Det tok lang tid før mannen kom. Presten sa flere ganger at han følte det var viktig å vente på de som Gud kalte på. Jeg følte det var en bestemt forbindelse mellom frelsesinnbydelsen og min handling.
En annen gang kan profetisk bevegelse strømme ut fra en koreografert dans som vi har gjennomført. På den samme turen, da vi var på Sicilia hadde jeg en slik erfaring etter en dans om Guds tabernakel der vi brukte et silketelt som representerte Tabernakelet. Møtet var i en gammeldags dansehall der scenen var uvanlig høy og den eneste måten jeg kunne gå opp på scenen med teltet var å bygge opp noen trinn med utstyrs- og instrumententkassene. Det var ganske usikkert å klatre opp på stabelen av kasser der jeg holdt teltet over hodet mitt, og balanserte på den sjanglende trappen opp til scenen. På slutten av dansen følte jeg meg ledet til å gå inn i teltet igjen og bli der for å uttrykke at Gud elsker oss og tar imot oss og gir en visuell invitasjon til å komme inn i teltet av hans tilstedeværelse. Senere ga lovprisningslederen en frelsesinnbydelse og mer enn tretti responderte. Mange av dem var unge folk, og jeg hadde en følelse av at min bevegelse igjen hadde vært både profeti og forbønn.
På en kreativ konferanse i Cartegena, Colombia, som inkluderte dannelsen av Christian Dance Fellowship i landet, danset/beveget gruppen vår spontant med flagg. Jeg følte Herren ville at jeg skulle legge ned flagget og begynne å danse. Jeg bevegde meg spontant i Ånden som om jeg plantet frø over hele scenen og forsto at dette var et profetisk uttrykk om planting av den kristne dansebevegelsen i landet. Senere samme året var jeg i Vest-Kenya på en konferanse som ble holdt under et leskur i et jordbruksområde som del av prosessen med å starte Christian Dance Fellowship der. Tjenestegjøring med dans var nytt for dem og jeg hadde først en sesjon om bønn og profeti. CDF koordinatoren ble svært begeistret da han fant at han brukte bevegelsen fra min demonstrasjon i sin bønn og mottok en tolkning - han følte bevegelsen uttrykte at CDF ville vokse fra et såkorn til et stort tre. Han sa at han følte hendene hans beveget seg til musikken i en måte som de aldri gjort før. På proftiske seminarer spør jeg ofte folk om å gå sammen i par for å be om å få profetiske bevegelser som de kan dele med hveandre. Det er spennende å høre hvordan disse er ofte passer godt og er til hjelp.
Det viktigste fra disse erfaringene er å lære å strømme både med Den Hellige Ånd og de som leder. De som skal formille profetisk åpenbaring må tre fram med ydmykhet, enhet og åndsprøvelse og de som har profetert trenger å motta visdom, oppmuntre tilbakemelding og korreksjon fra lederskapet (1 Kor.14:29-43). Det er viktig at æren for all dette gis til Gud.
Referanser :
Hamon, Dr. Bill Prophets - Pitfalls and Principals, Destiny Image, Shippensburgh PA, 1991
Kovacs, Aimee Verduzco Dancing into the Anointing Destiny Image, Shippensburg PA, 1996
Rock, J & Mealy, N. Performer as Priest and Prophet Harper and Row, San Francisco, N.Y., 1988.
Swan, David The Power of Prophetic Worship Tabernacle of David, Kuala Lumpur, 1997
Ruth Ward Heflin beskriver i Glory, A Jerusalem Experience en hendelse i 1973 på et bønnemøte. Hun snakket om Kina og det kom et profetisk budskap om at Gud ville åpne en dør inn til Kina. De ble så begeistret at de begynte å danse. To personer formet en dør og før de forstod hva som skjedde, så danset alle gjennom den åpne døren. (p.33).
Heflin, Ruth Ward Glory, A Jerusalem Experience Destiny Image, Shippensburgh PA, 1990.
Copyright 2002 Mary Jones, publisert med tillatelse fra forfatteren (http://www.icdf.com/)
Av Mary Jones
Oversatt av Anne Cathrine Dale
Hva er profetisk dans ?
Det er mange forskjellige oppfatninger om begrepet «profetisk dans». Noen bruker det om spontan dans i tilbedelse. Andre er bare uklare på hva profetisk dans er, hvis det i det i hele tatt eksisterer noe slikt.
Profeti, i bibelsk betynning, er å videreformidle Guds ord i en bestemt situasjon og til bestemte mennesker. Det kan gjelde fortid, nåtid eller fremtid. Både i det gamle og det nye testamentet var det noen få utvalgte personer som var kalt til å være profeter. I brevet til Efeserne var profet en av de fem hovedfunksjonene i kirken (Ef.4:11). Men Paulus oppmuntrer også oss til å profetere i ordnede former - for å gi folk styrke, oppmuntring og trøst (1 Kor.14:1, 3-5).
Dans og bevegelse er et formidlings-språk på samme måte som ord, musikk eller visuell kunst. Altså, når dans kommuniserer Guds ord til bestemte mennesker i en bestemt situasjon så er det profetisk. Dansen kan være koreografert eller spontan akkurat som et profetisk ord kan komme både gjennom et forberedt eller et spontant budskap.
Faktisk er det ikke noen lære i det nye testamentet om at profeti kommer på noen annen måte enn med det talte ordet, men i Agabus’ tilfelle var var hans handling med beltet en virkningsfull del av kommunikasjonen (Apg 21:10). Dans og bevegelse kan ikke alltid så lett forstås eller tolkes og kommer derfor vanligvis sammen med ord. Ordene kan være i sangen, ord som ble sagt på forhånd, samtidig eller etterpå. I noen tilfeller kan bevegelsesuttrykket være nærmere tungetale, med tolkning gitt enten av danseren eller en annen.
Det er forskjellig vektlegging og synsvinkler blant de som skriver om profetisk dans. I boka ”Performer as Priest and Prophet” setter Judith Rock de to rollene danser/koreografert skuespill i tilbedelse opp mot hverandre. «Presten», skriver hun, «konsoliderer, beskytter, og sanksjonerer, han minner fellesskapet om dets historie, tradisjoner, og oppnåelser ; og at.. profeten,.. dømmer og utfordrer, og minner det samme fellesskapet på dets svik og kaller det til en mer rettferdig fremtid» (s.81). Hun fortsetter med å si at fordi profeter taler inn i en bestemt situasjon til bestemte mennesker, så vil en profetisk (koreografert) dans ikke bli oppfattet som det av en annen forsamling enn der den først ble fremført. «Hvis en dans overrasker oss, utfordrer oss, eller hjelper oss å se noe nytt, kan den være profetisk i denne framføringen på dette stedet ». (s.82). Aimee Kovacs er også danser og teolog, men med bakgrunn fra pinsebevegelsen. Hun skriver i boka ” Dancing into the Anointing” at «Profetisk dans er spontan dans inspirert av Den Hellige Ånd, danset av en enkeltperson eller en gruppe. Det er en dans hvor Guds tanker blir uttrykt på en slik måte at forsamlingen ikke bare hører budskapet fra Gud, men også ser budskapet». (s.59). «Profetisk dans», sier hun, «burde følge alle regler som gjelder profeti. Den eneste forskjellen mellom den talte profeti og profetisk dans er at det ene er verbal kommunikasjon mens det andre taler gjennom kroppspråk». (s.64).
Noen av de som er involvert i den profetiske bevegelsen skriver om profetisk tilbedelse. David Swan siterer Salme 68 som beskriver en prosesjon med musikere, sangere og dansere som kommer inn i tempelet. «Profetisk tilbedelse», skriver han, «knytter sammen salvelsen fra forskjellige funksjoner. Profetisk tilbedelse omfatter mer enn bare sang og musikk. Under profetisk tilbedelse tilbyr man forbønn, man går inn i åndelig krigføring, profetisk kraft blir utløst, en salvet klang produseres og skapende ord tales. Herlighet, liv, lys og ånd strømmer altså fram». (s. 52) «Profetisk tilbedelse knytter sammen musikk, sang, dans, bevegelser, bønn og stemmer fra forsamlingen til et mektig felles uttrykk» som fører til «en forsterkning av den åndelige kraften som utløses» (s.57). I sin bok "Prophets, Pitfalls and Principles" definerer Dr Bill Hamon (s. 199) profetisk lovprisning med dans og tegn som «Fysiske bevegelser inspirert og salvet av Den Hellige Ånd og mange ganger akkompagnert av profetisk sang... Den er brukt i lovprisning og tilbedelse til Gud, som kan i seg selv få fram den profetiske kappen (1 Sam.18:6). Den kan være spontan eller koreografert ...til tider kan den kommunisere guddommelige tanker, ideer og hensikter - et synlig uttrykk for hva Gud sier». Denne tilbedelsen inneholder åpenbart deler som vi ikke strengt tatt kan kalle profeti, men disse forfatterne bruker begrepet i utvidet forstand og likner kanskje mer beskrivelsene av det profetiske på Elia sin tid. De ser på fellesskapets opplevelse som tillater, oppmuntrer og nedkaller Guds uttrykk og mottakelse av hva Gud vil si til sitt folk som er samlet på et bestemt sted. Til tross for forskjellige nyanser er alle forfatterne samstemte både i bibelsk tolkning og erfaring av at profeti kommuniserer Guds ord og ånd inn i en bestemt situasjon.
Til tross for noens bruk av begrepet «profetisk dans» som er mer i samsvar med det bredere bildet beskrevet ovenfor, er ikke all spontan dans profetisk i mer bestemt betydning. Dansen kan av og til være rettet mot Gud i lovprisning, tilbedelse, bønn eller forbønn eller til folket for helbredelse, lære, evangelisering eller profeti. Det samme gjelder for koreografert dans. Alle personer eller grupper har imidlertid ikke et kall eller motivasjon som er like sterkt innenfor i alle disse områdene. De som føler seg ledet til å profetere med dans og kjenner at Guds salvelse blir sterkere ettersom de de går inn i det profetiske, uttrykt i både ord og bevegelse, kan ha et spesielt profetkall. Men som Paulus oppmuntrer oss til å profetere, kan alle de som uttrykker seg gjennom dans oppmuntres til å profetere med bevegelse i tillegg til ord.
Profetisk bevegelse og dans i Bibelen
I bibelen finner vi at bevegelse og symbolikk ofte ble brukt av profetene. I Samuel, Elia og Elisjas dager (de tidlige profetene) leser vi at det var profetskoler som ofte ble holdt for sønnene (eller tilhengerne) til profetene. Ordet «naba/ profetere» ble brukt for å beskrive deres aktiviteter. Det er det samme ordet som ble brukt om all profetering i det gamle testamentet. Fra beskrivelsene i 1 Samuel l0:5-13; 1 Kong. ;1 Krøn.25:1 ser vi at profeti på denne tiden ikke bare gjaldt tale men også ekstatisk oppførsel som inkluderte bevegelse, dans, i tillegg til tale, rop, sang og spill. Ordet ble brukt til å beskrive både sanne og falske eller avguds-profeter og profeti. Baal profetene danset rundt alteret mens de skar seg opp; Saul og hans tjenere «profeterte» da de kom nær Samuel og en gruppe profeter som profeterte som gruppe; og en annen gang beskrives det at Saul profeterer når en ond ånd kommet over ham og mens David spiller på harpen (1 Sam.18:10-11). Ordet «profetere» i disse tilfellene synes å innbære ekstatisk bevegelse sammen med sang eller tale.
Med de senere profetene ser det ut som betydningen av naba forandret seg til å beskrive hovedsakelig ordene som tales eller skrives. I disse beretningene beskrives profetiske handlinger gitt av Gud for å øke effekten av eller for å innlede profetordet. Gud ba Jeremia kjøpe et belte og å gå med det rundt livet. Så ba Gud ham dra til Eufrat og gjemme det i en sprekk i klippene. Mange dager senere ble han instruert til å dra og tilbake finne det bare for å oppdage at det var ødelagt og ubrukelig. Dette scenariet var for å vise til Juda og Jerusalem at Gud hadde bundet dem til ham som et belte, som hans folk, men de hadde nektet å lytte og hadde gått etter andre guder. De var nå ubrukelige for Gud (Jeremia 13:1-11). Dette visuelle bildet ble bedre forstått og husket enn hvis Jeremia bare brukte ord. Profeten Esekiel lå på sin venstre side uten å tale i et år og en måned og på sin høyre side i førti dager. Han lå ved siden av et bilde han av Jerusalem som han hadde risset inn i murstein og satt opp skanser rundt det av murstein. Gud ba ham å gjøre alt dette som en advarsel om at Gud ville føre beleiring og hungersnød over Jerusalem (Esek.4). For en effekt dette må ha hatt på samfunnet og hvor godt de må ha lyttet når Esekiel til slutt talte budskapet med ord. En annen gang ba Gud ham pakke sammen sine eiendeler mens folket så på, grave seg gjennom bymuren og dra fra byen som om han skulle gå i eksil (Esek.12).
Med Den Hellige Ånds komme til alle troende i pinsen forandret profetenrollen seg. Under den gamle pakten var folket avhenging av de få menneskene som var salvet med Den Hellige Ånd eller prestene med adgang til Urim og tummim for å høre hva Gud sa. Nå kunne alle troende høre Guds stemme og ledes av Den Hellige Ånd både gjennom det skrevne ordet og i sine hjerter og sinn. Paulus snakker om profetrollen i kirken (1 Kor. 14) men samtidig, som tidligere nevnt, oppmuntrer han alle til å profetere (1 Kor. 15).
Når vi leter etter eksempeler på profetisk bevegelse i det nye testamentet finner vi eksempelet med Maria i Betania. Hun knuste en alabastkrukke med ren nardussalve, en dyr parfyme verdt en årslønn, og salvet Jesus hode og føtter i tilbedelse og kjærlighet. Noen av dem som satt ved bordet anklaget henne for sløsing med penger, men Jesus beskrev handlingen hennes som «vakker» og som en forberedelse til hans begravelse - en profetisk handling (Joh. 12:1-10). I den første kirken tok profeten Agabus Paulus' belte, knyttet hans hender og føtter og profeterte som dette om hva jødene i Jerusalem ville gjøre mot beltets eier og at de ville overlevere ham til hedningene (Apg 21:10).
Fra disse eksemplene er det klart at det er rikelig med bevis for at handlinger kunne være profetiske. Bevisene for dans er imidlertid ikke så tallrike eller åpenbare. Det er imidlertid noen indikasjoner på at dans ble brukt av profetene i Bibelen. I tillegg til profetenes sønner, som diskutert ovenfor, har vi en tidligere historie med profetinnen Miriam som ledet kvinnene i dans med tamburiner etter at israelittene krysset Rødehavet (2.Mos.15:19-21). Hun sang, «Lovsyng Herren for han er høy og herlig, hest og kriger styrtet han i sjøen». Selv om denne korte beretningen er plassert etter den mer detaljerte beretningen med en lang sang som starter med de samme ordene og kalles for Moses' sang, tror jeg det er mer sannsynlig at disse ordene først ble sunget av Miriam og så tilføyd av Moses. I dagens begreper er Miriam en lovprisningleder med et profetisk tilsnitt som kaller folket til å feire det Gud har gjort, erklære det for hans verk og oppfordre folket til å ære Ham for deres befrielse. Dette er uttrykt i sang og dans med tamburiner.
David, som både var konge og prest, var også profet. Flere av salmene inneholder messias-profetier som Jesus oppfylte og siterte, eller som ble sitert av nytestamentlige forfattere (f.eks. Sal. 22 - Matt.27:46, Joh.19). Davids spontane dans foran paktkisten var «framfor Herren» og et uttrykk for hans tilbedelse. Men det kan også argumenteres for at dansen hadde en profetisk funksjon i hans ledelse av folket, som en oppfordring til å ære Javeh over kongen som sentrum for og lov-giver i deres liv og oppmuntring til å uttrykke deres tilbedelse og glede i Ham.
Det er ingen eksempler på at dans er brukt profetisk eller på annen måte i tilbedelse i det nye testamentet, men vi vet fra Talmud (Mishnah Sukkah 51 en-b) at man danset i tempelet. I skriftene til oldkirken og til kirken i middelalderen kan vi lese at dans og bevegelse ble brukt i tilbedelse opp til 1600-tallet.
Profetisk dans og bevegelse i dag
Etter å ha vært borte fra kirkelivet i over to hundre år, har dans hatt en fornyelse gjennom Den Hellige Ånd i løpet av 1900-tallet. Noen ser på dette som et profetisk tegn for at Israel og kirken beveger seg mot kulminasjonen av Messias-epoken, der Jesus vil komme tilbake for å hente sin brud. Jeremia profeterte at med gjenforeningen og gjenoppbyggingen av Israel, ville tamburiner og dans uttrykke den nye gleden som springer frem (Jer.31:4, 13). I dag er dans brukt i et mye større mangfold enn i bibelske tider, som et uttrykk for Den Hellige Ånds gaver og kall (1 Kor.12). En av disse er profeti. Når noen profeterer synes det å være mange måter en profeti kan bli innledet på. Noen har et par ord - og når de fremlegger disse, kommer resten av ordene; andre ser alle ordene foran seg; noen føler tanken eller temaet som Gud ønsker å formidle; andre ser et bilde eller symbol og profeterer ut fra det. Bevegelse kan også være et av startpunktene i en profeti og det kan fremføres på mange forskjellige måter.
Med å følge ledelse og inspirasjon fra Den Hellige Ånd kan danseren eller flere dansere føle seg ledet til å bevege seg til en spesiell sang som en del av tilbedelsen som er rettet mot forsamlingen, som oppmuntrer eller taler til dem. Først gang jeg bevisst brukte dans på en profetisk måte, var på en konferanse i New Zealand hvor jeg underviste. Mange danset framme i salen men jeg følte Gud ledet meg til å gå opp på scenen og danse til en bestemt sang. Da jeg tenkte på det etterpå forsto jeg at sangen var til oppmuntring og ettersom dansen var rettet mot forsamlingen så måtte de se den.
En annen måte å tale profetisk er å bruke bevegelse sammen med ordene. Eller danseren kan bevege seg samtidig som en profeti blir talt eller sunget av en annen, som ikke bare tolker ordene men senser Åndens retning slik at bevegelsen av og til kan lede ordene. En annen gang kan dette skje samtidig som ordene eller komme rett etter som en respons. Det krever tro og mot å tre fram med profeti når en ikke vet nøyaktig hva som kommer til å skje. Jeg har funnet det som svært oppmuntrende når jeg har forstått at bevegelsen som jeg har gjort spontant passet nøyaktig til eller forutsa det som ble talt eller sunget. Av og til kan musikeren eller taleren og danseren være veldig klar over at de “strømmer” sammen, en annen gang kan det skje mere uavhengig. Danseren kan også være ledet til å gjøre en bevegelse alene som ikke har noen forbindelse med ord eller musikk og kan gå foran noe som kommer senere, både i profeti og forbønn. Dette skjedde med meg på en tur til Italia. Jeg lå på scenegulvet med hånden utstrakt i lang tid, og ventet på at Gud skulle be meg reise meg opp. På slutten av gudsttjenesten, en stund etter at jeg reiste meg,følte en av prestene seg ledet til å komme fram for forsamlingen og be folk komme fram og gi deres liv til Herren. Han nevnte spesielt at det var en mann som måtte komme. Det tok lang tid før mannen kom. Presten sa flere ganger at han følte det var viktig å vente på de som Gud kalte på. Jeg følte det var en bestemt forbindelse mellom frelsesinnbydelsen og min handling.
En annen gang kan profetisk bevegelse strømme ut fra en koreografert dans som vi har gjennomført. På den samme turen, da vi var på Sicilia hadde jeg en slik erfaring etter en dans om Guds tabernakel der vi brukte et silketelt som representerte Tabernakelet. Møtet var i en gammeldags dansehall der scenen var uvanlig høy og den eneste måten jeg kunne gå opp på scenen med teltet var å bygge opp noen trinn med utstyrs- og instrumententkassene. Det var ganske usikkert å klatre opp på stabelen av kasser der jeg holdt teltet over hodet mitt, og balanserte på den sjanglende trappen opp til scenen. På slutten av dansen følte jeg meg ledet til å gå inn i teltet igjen og bli der for å uttrykke at Gud elsker oss og tar imot oss og gir en visuell invitasjon til å komme inn i teltet av hans tilstedeværelse. Senere ga lovprisningslederen en frelsesinnbydelse og mer enn tretti responderte. Mange av dem var unge folk, og jeg hadde en følelse av at min bevegelse igjen hadde vært både profeti og forbønn.
På en kreativ konferanse i Cartegena, Colombia, som inkluderte dannelsen av Christian Dance Fellowship i landet, danset/beveget gruppen vår spontant med flagg. Jeg følte Herren ville at jeg skulle legge ned flagget og begynne å danse. Jeg bevegde meg spontant i Ånden som om jeg plantet frø over hele scenen og forsto at dette var et profetisk uttrykk om planting av den kristne dansebevegelsen i landet. Senere samme året var jeg i Vest-Kenya på en konferanse som ble holdt under et leskur i et jordbruksområde som del av prosessen med å starte Christian Dance Fellowship der. Tjenestegjøring med dans var nytt for dem og jeg hadde først en sesjon om bønn og profeti. CDF koordinatoren ble svært begeistret da han fant at han brukte bevegelsen fra min demonstrasjon i sin bønn og mottok en tolkning - han følte bevegelsen uttrykte at CDF ville vokse fra et såkorn til et stort tre. Han sa at han følte hendene hans beveget seg til musikken i en måte som de aldri gjort før. På proftiske seminarer spør jeg ofte folk om å gå sammen i par for å be om å få profetiske bevegelser som de kan dele med hveandre. Det er spennende å høre hvordan disse er ofte passer godt og er til hjelp.
Det viktigste fra disse erfaringene er å lære å strømme både med Den Hellige Ånd og de som leder. De som skal formille profetisk åpenbaring må tre fram med ydmykhet, enhet og åndsprøvelse og de som har profetert trenger å motta visdom, oppmuntre tilbakemelding og korreksjon fra lederskapet (1 Kor.14:29-43). Det er viktig at æren for all dette gis til Gud.
Referanser :
Hamon, Dr. Bill Prophets - Pitfalls and Principals, Destiny Image, Shippensburgh PA, 1991
Kovacs, Aimee Verduzco Dancing into the Anointing Destiny Image, Shippensburg PA, 1996
Rock, J & Mealy, N. Performer as Priest and Prophet Harper and Row, San Francisco, N.Y., 1988.
Swan, David The Power of Prophetic Worship Tabernacle of David, Kuala Lumpur, 1997
Ruth Ward Heflin beskriver i Glory, A Jerusalem Experience en hendelse i 1973 på et bønnemøte. Hun snakket om Kina og det kom et profetisk budskap om at Gud ville åpne en dør inn til Kina. De ble så begeistret at de begynte å danse. To personer formet en dør og før de forstod hva som skjedde, så danset alle gjennom den åpne døren. (p.33).
Heflin, Ruth Ward Glory, A Jerusalem Experience Destiny Image, Shippensburgh PA, 1990.
Copyright 2002 Mary Jones, publisert med tillatelse fra forfatteren (http://www.icdf.com/)
Av Mary Jones
Oversatt av Anne Cathrine Dale
