|
Lytte til Gud - Del 2: Bønn i bevegelse
Øyvind Borgsø ga i 2012 ut boka- "Lytte til Gud. Øvelser for redusert stress og økt nærvær i øyeblikket". Boka gir innblikk og veiledning i enkle og praktiske bønnemetoder, som tar hele kroppen i bruk. Øyvind deler mange personlige opplevelser i fht å være stille og å komme inn i Guds nærvær. Boka inneholder bla. temaet "Bønn i bevegelse» og 12 nærværsøvelser, flere av dem med bevegelser. Boka er et godt redskap for deg som har en travel hverdag og trenger å stresse ned og fokusere på bare å være i Guds nærvær og ta imot.
Med tillatelse fra forfatteren har Dans for Jesus publisert en artikkelserie i 3 deler som er utdrag fra boka. Boka kan bestilles på www.detindreliv.no.
Del 2: Bønn i bevegelse
Kroppen er for Gud
Kristen bønn inneholder en intensjon om samvær med Gud, og har en retning mot kjærligheten. Dette er viktig å holde fast på, og jeg gjentar det flere steder i denne boka.
Øvelsene som er presentert her, kan trekke oss inn i nærværet med Gud og kan være vår bønn. De trenger ikke erstatte all annen givende bønnepraksis, men være til berikelse for bønnelivet.
Gud er her og nå, og det samme er vi. Gud er nærværende i våre liv, og han lytter til oss. Vi kan være oppmerksomme overfor Guds nærvær, og lytte til ham. Da vil vi lære bedre å kjenne hans ønsker for våre liv, og dette vil føre oss tettere på vår lengsel etter ham; en lengsel Gud har lagt ned i hele sitt skaperverk, og som trekker oss nærmere vår skaper. Lengselen kan bli en drivkraft til å prioritere tid med Gud og søke dypere liv med ham. I vårt indre mottar vi rene impulser fra Gud som beveger oss nærmere hans ønsker for våre liv.
«Kroppen er for Gud, og Gud er for kroppen. Gud reiste opp Herren, og ved sin kraft skal han også reise oss opp. Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!»
Paulus’ første brev til korinterne 6:13-14, 19-20
Hvis vi øver på å bevege oss mens vi ber, kan det bli naturlig å la dagens bevegelser være vår bønn, til Guds ære. I klostervesenet har de lange tradisjoner i å integrere kroppen i bønnen, og bønnen i hverdagens gjøremål. Dette ser vi blant annet ved at bevegelser og kroppsposisjoner er flettet sammen med resitasjon av bibelord og åndelige sanger. I klostre avsluttes ikke bønnen når de går ut av kirkerommet, men fortsetter gjennom hele dagen. Mange bruker korte fraser av bibeltekster som følgesvenn i arbeid og hvile. Daglig arbeid som for eksempel kurvfletting kan virke ensidig, men de enkle bevegelsene som repeteres sammen med gjentagelsen av få bibelord blir en hjelp til å holde blikket festet på Gud, samt at ordet blir forankret og gir liv til den bedende.
Bruker vi god tid med bibeltekster, erfarer vi ofte nye dybder i dem. Vi kan oppdage ting vi tidligere ikke ante var der, og erfare at de gir ny mening ved at Gud levendegjør teksten i oss. Moto-rikk har også betydning for evnen til å ta til oss lærdom, la den synke inn og bli værende. Guds ord i kombinasjon med rolige repetitive bevegelser, kan derfor berøre oss dypt.
Kroppen kan be
Kroppen har et eget språk, og den har en form for hukommelse. Når en bevegelse er blitt gjentatt mange nok ganger, lagrer den seg og blir automatisert så vi kan gjøre den uten å bruke energi på det. Repeterer vi ord sammen med en bevegelse, kan kroppen huske dette også.
Jeg møter stadig kursdeltagere som sier at ordene får tilført en ny dimensjon når vi kombinerer dem med bevegelser, og at de av og til blir minnet om både ord og bevegelser når de gjør noen liknende bevegelser i et av sine daglige gjøremål.
Kursdeltagere starter vanligvis med å lære mine forslag til beve-gelser og ord. Etter hvert kan det komme andre ord eller beve-gelser som passer bedre for dem der de er i sin prosess, og de begynner en form for improvisasjon utover den innøvde formen. Noen liker å lære en fast form før de blir trygge på å slippe seg løs i improvisasjon og fri bønn, mens andre finner trygghet i en fast form uten behov for å bevege seg utenfor denne.
Guds ord er levende og virkekraftig, og har en evne til å forvandle oss. Gud har allerede lagt det ned i vårt indre så vi kan leve etter det.[i] Av og til kan derimot ord bli overflødige, og det kan gjøre oss anspente dersom vi prøver hardt å koordinere ord med beve-gelser eller åndedrettet. Da er det er best om vi ikke klynger oss til ordene, men lar dem leve sitt eget liv i oss. Mange gjør erfaringer med at ord kan løse seg opp og bli borte, og at Gud tar dem med inn i en ordløs bønn.
Når hensikten er å ha samvær med Gud, kan bevegelsene bli vår stille bønn, vår hjerte til hjerte-dialog med Gud. Stille bønn gir oss mulighet til å hvile i en oppmerksom og lyttende væren. I still-heten kan vi erfare at Gud rommer alt hva vi er, at vi blir tatt imot og at Gud gir av hele seg til oss. Vi har alltid hatt, og vil alltid ha en stående invitasjon fra Gud om å komme inn i det aller helligste rom. Dette er rommet hvor vi kan oppdage at det eneste vi trenger er Guds kjærlighet, og at det beste for vår utvikling er å følge Guds ledelse.
La oss alltid ha blikket vendt mot vårt
hjertes dyp og minnes Gud uten opphold.
Diadochos av Fotike
[i] Femte Mosebok 30:14.
Øvelse XII – Be med bena
(for introduksjon til øvelsene og flere øvelser, se Del 1 av artikkelserien)
Innledende tekst
«Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger; han leder meg til vann der jeg finner hvile. Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.»[i]
Vi har i kirken sterke tradisjoner i å bevege oss til fots, i bønn. Både med en bestemt indre, og en geografisk retning. Å gå kan være en måte å inkludere kroppen i bønnen på. Pilegrimsvandrere bruker gjerne uttrykk som «å be med føttene», eller som min venn Lars Neve sier: «Når jeg vandrer, er det mine ben som ber.»
Mange lemmer, ledd og muskler er i bevegelse når vi går. Hvis vi setter ned tempoet, er det lettere å observere noe av det som fore-går i kroppen. Vandrer du utendørs, kan du øve på å observere omgivelsene med åpne sanser, uten nødvendigvis å stoppe opp.
Den hellige Birgittas (1303-1373) bønn har vært til oppmuntring for mange vandrere:
«Herre, vis meg din vei og gjør meg villig til å vandre den.»[ii]
Praktisk øvelse
Start i en stående utgangsstilling som nevnt i avsnittet om utgangs-posisjoner på side 113. Kjenn etter om du har en god stabilitet og balanse. Flytt så det ene benet foran det andre, og kjenn at underlaget bærer deg. Kom så etter med det andre benet og prøv å få en rolig flyt i dine bevegelser. Vær oppmerksom på tyngdeoverføringene fra ben til ben. Ikke løft bakre fot rett opp, men rull opp på tåspissen.
Med en rolig meditativ gange er det mulig å koordinere beve-gelsene med åndedrettet. Opprett i så fall kontakt med ditt åndedrett før du begynner å gå, og start i et rolig tempo for ikke å forsere åndedrettets naturlige rytme.
Ved hver innånding og utånding kan du for eksempel ta to steg. Ønsker du i tillegg å kombinere med ord, så bruk få ord. Jeg velger her Jesus Kristus.
Innånding:
Ord: «Jesus»
Bevegelse: To steg framover.
Utånding:
Ord: «Kristus»
Bevegelse: To steg framover.
"Mennesket er aldri større enn når det kneler."
Blaise Pascal
[i] Salmenes bok 23:1-3.
[ii] Den hellige Birgitta av Sverige, helligkåret den 7. oktober 1391.
Øyvind Borgsø ga i 2012 ut boka- "Lytte til Gud. Øvelser for redusert stress og økt nærvær i øyeblikket". Boka gir innblikk og veiledning i enkle og praktiske bønnemetoder, som tar hele kroppen i bruk. Øyvind deler mange personlige opplevelser i fht å være stille og å komme inn i Guds nærvær. Boka inneholder bla. temaet "Bønn i bevegelse» og 12 nærværsøvelser, flere av dem med bevegelser. Boka er et godt redskap for deg som har en travel hverdag og trenger å stresse ned og fokusere på bare å være i Guds nærvær og ta imot.
Med tillatelse fra forfatteren har Dans for Jesus publisert en artikkelserie i 3 deler som er utdrag fra boka. Boka kan bestilles på www.detindreliv.no.
Del 2: Bønn i bevegelse
Kroppen er for Gud
Kristen bønn inneholder en intensjon om samvær med Gud, og har en retning mot kjærligheten. Dette er viktig å holde fast på, og jeg gjentar det flere steder i denne boka.
Øvelsene som er presentert her, kan trekke oss inn i nærværet med Gud og kan være vår bønn. De trenger ikke erstatte all annen givende bønnepraksis, men være til berikelse for bønnelivet.
Gud er her og nå, og det samme er vi. Gud er nærværende i våre liv, og han lytter til oss. Vi kan være oppmerksomme overfor Guds nærvær, og lytte til ham. Da vil vi lære bedre å kjenne hans ønsker for våre liv, og dette vil føre oss tettere på vår lengsel etter ham; en lengsel Gud har lagt ned i hele sitt skaperverk, og som trekker oss nærmere vår skaper. Lengselen kan bli en drivkraft til å prioritere tid med Gud og søke dypere liv med ham. I vårt indre mottar vi rene impulser fra Gud som beveger oss nærmere hans ønsker for våre liv.
«Kroppen er for Gud, og Gud er for kroppen. Gud reiste opp Herren, og ved sin kraft skal han også reise oss opp. Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!»
Paulus’ første brev til korinterne 6:13-14, 19-20
Hvis vi øver på å bevege oss mens vi ber, kan det bli naturlig å la dagens bevegelser være vår bønn, til Guds ære. I klostervesenet har de lange tradisjoner i å integrere kroppen i bønnen, og bønnen i hverdagens gjøremål. Dette ser vi blant annet ved at bevegelser og kroppsposisjoner er flettet sammen med resitasjon av bibelord og åndelige sanger. I klostre avsluttes ikke bønnen når de går ut av kirkerommet, men fortsetter gjennom hele dagen. Mange bruker korte fraser av bibeltekster som følgesvenn i arbeid og hvile. Daglig arbeid som for eksempel kurvfletting kan virke ensidig, men de enkle bevegelsene som repeteres sammen med gjentagelsen av få bibelord blir en hjelp til å holde blikket festet på Gud, samt at ordet blir forankret og gir liv til den bedende.
Bruker vi god tid med bibeltekster, erfarer vi ofte nye dybder i dem. Vi kan oppdage ting vi tidligere ikke ante var der, og erfare at de gir ny mening ved at Gud levendegjør teksten i oss. Moto-rikk har også betydning for evnen til å ta til oss lærdom, la den synke inn og bli værende. Guds ord i kombinasjon med rolige repetitive bevegelser, kan derfor berøre oss dypt.
Kroppen kan be
Kroppen har et eget språk, og den har en form for hukommelse. Når en bevegelse er blitt gjentatt mange nok ganger, lagrer den seg og blir automatisert så vi kan gjøre den uten å bruke energi på det. Repeterer vi ord sammen med en bevegelse, kan kroppen huske dette også.
Jeg møter stadig kursdeltagere som sier at ordene får tilført en ny dimensjon når vi kombinerer dem med bevegelser, og at de av og til blir minnet om både ord og bevegelser når de gjør noen liknende bevegelser i et av sine daglige gjøremål.
Kursdeltagere starter vanligvis med å lære mine forslag til beve-gelser og ord. Etter hvert kan det komme andre ord eller beve-gelser som passer bedre for dem der de er i sin prosess, og de begynner en form for improvisasjon utover den innøvde formen. Noen liker å lære en fast form før de blir trygge på å slippe seg løs i improvisasjon og fri bønn, mens andre finner trygghet i en fast form uten behov for å bevege seg utenfor denne.
Guds ord er levende og virkekraftig, og har en evne til å forvandle oss. Gud har allerede lagt det ned i vårt indre så vi kan leve etter det.[i] Av og til kan derimot ord bli overflødige, og det kan gjøre oss anspente dersom vi prøver hardt å koordinere ord med beve-gelser eller åndedrettet. Da er det er best om vi ikke klynger oss til ordene, men lar dem leve sitt eget liv i oss. Mange gjør erfaringer med at ord kan løse seg opp og bli borte, og at Gud tar dem med inn i en ordløs bønn.
Når hensikten er å ha samvær med Gud, kan bevegelsene bli vår stille bønn, vår hjerte til hjerte-dialog med Gud. Stille bønn gir oss mulighet til å hvile i en oppmerksom og lyttende væren. I still-heten kan vi erfare at Gud rommer alt hva vi er, at vi blir tatt imot og at Gud gir av hele seg til oss. Vi har alltid hatt, og vil alltid ha en stående invitasjon fra Gud om å komme inn i det aller helligste rom. Dette er rommet hvor vi kan oppdage at det eneste vi trenger er Guds kjærlighet, og at det beste for vår utvikling er å følge Guds ledelse.
La oss alltid ha blikket vendt mot vårt
hjertes dyp og minnes Gud uten opphold.
Diadochos av Fotike
[i] Femte Mosebok 30:14.
Øvelse XII – Be med bena
(for introduksjon til øvelsene og flere øvelser, se Del 1 av artikkelserien)
Innledende tekst
«Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger; han leder meg til vann der jeg finner hvile. Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.»[i]
Vi har i kirken sterke tradisjoner i å bevege oss til fots, i bønn. Både med en bestemt indre, og en geografisk retning. Å gå kan være en måte å inkludere kroppen i bønnen på. Pilegrimsvandrere bruker gjerne uttrykk som «å be med føttene», eller som min venn Lars Neve sier: «Når jeg vandrer, er det mine ben som ber.»
Mange lemmer, ledd og muskler er i bevegelse når vi går. Hvis vi setter ned tempoet, er det lettere å observere noe av det som fore-går i kroppen. Vandrer du utendørs, kan du øve på å observere omgivelsene med åpne sanser, uten nødvendigvis å stoppe opp.
Den hellige Birgittas (1303-1373) bønn har vært til oppmuntring for mange vandrere:
«Herre, vis meg din vei og gjør meg villig til å vandre den.»[ii]
Praktisk øvelse
Start i en stående utgangsstilling som nevnt i avsnittet om utgangs-posisjoner på side 113. Kjenn etter om du har en god stabilitet og balanse. Flytt så det ene benet foran det andre, og kjenn at underlaget bærer deg. Kom så etter med det andre benet og prøv å få en rolig flyt i dine bevegelser. Vær oppmerksom på tyngdeoverføringene fra ben til ben. Ikke løft bakre fot rett opp, men rull opp på tåspissen.
Med en rolig meditativ gange er det mulig å koordinere beve-gelsene med åndedrettet. Opprett i så fall kontakt med ditt åndedrett før du begynner å gå, og start i et rolig tempo for ikke å forsere åndedrettets naturlige rytme.
Ved hver innånding og utånding kan du for eksempel ta to steg. Ønsker du i tillegg å kombinere med ord, så bruk få ord. Jeg velger her Jesus Kristus.
Innånding:
Ord: «Jesus»
Bevegelse: To steg framover.
Utånding:
Ord: «Kristus»
Bevegelse: To steg framover.
"Mennesket er aldri større enn når det kneler."
Blaise Pascal
[i] Salmenes bok 23:1-3.
[ii] Den hellige Birgitta av Sverige, helligkåret den 7. oktober 1391.
