|
Banners from North
”Herren er mitt hærmerke” (2 Mos 17,15)
Banner er et tegn, et signal fra en myndighet som symbolsk beskriver styrken og autoriteten folket har, som hører inn under banneret. Folket under banneret, blir identifisert med det banneret representerer. Å være under et banner er ærefult, er aktet høyt, og det skaper stolthet. Men det er også forpliktende.
Oldtidens kulturfolk brukte banner som ”felttegn” for sine hærer. Moses hadde kjennskap til banner fra sin tid som prins i Egypt. Da Israel beseiret amalekittene, første gang de ble angrepet i ørkenen, reiste Moses et alter som han kalte ”Herren er mitt hærmerke”. For ”en hånd er utstrakt fra Herrens trone” (2 Mos 17,15f). Den norske bibeloversettelsen fra 1930 bruker banner istedenfor hærmerke: ”Herren er mitt banner”.
Ordet nēs (heb) i 2 Mos 17 betyr banner, flagg, signal. Det har sin rot fra verbet å vise frem, å bli synlig. Ordet forekommer 19 ganger i GT. Ellers brukes Degel (heb) (14 ganger). Ordet har sin rot fra verbet å bli sett, observert. Ordet betyr fane, banner.
Egypt var en stormakt og hadde en velorganisert hær. Men, deres bannere hadde ikke hjulpet dem. Egypterhæren druknet i Siv-sjøen. ”Din høyre hånd, Herre, er herlig og sterk, din høyre hånd knuser fienden.” (2 Mos 25,6f). Da Herren gav Israelsfolket seier, reiste Moses et alter for all ettertid, og forkynte frelsen i Herrens navn. ”HERREN er mitt hærmerke/banner”.
Ett år senere var hele Israelsfolket utrustet med banner. Hver familie hadde sitt banner (4 Mos 1,52). Banneret var et signal fra Herren til sitt utvalgte folk, at Han var med dem. Banneret var også et signal ut til andre folk, at Guds var med Israel.
Samtidig forkynner Herrens banner Messias. Kobberslangen ble hengt opp på en stang, som et banner, Nēs (heb), 4 Mos 21, 8f. Den korsfestede og oppstandene Jesus Kristus symboliseres med ”slange-banneret”, Joh 3,14. Han er ”folkenes samlingsmerke”, Nēs (heb) Jes 11,10. ”Han skal løfte et banner for folkene”, Nēs (heb) Jes 11,12. Herrens endelige banner blir korset, og korset forkynner Herrens seier,” den utstrakte hånd fra Herren trone”. Herren Jesus Kristus er Messias, verdens Frelser. ”Når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg” (Joh 12,32).
Fra gammel israelsk tradisjon, var banneret med ”Løven av Juda” hovedbanneret, det fremste som Juda-ætten brukte i ørkenen. 1 Mos 49,8ff, Joh Åp 4,7, 5,5). Under vandringen i ørkenen var det Juda-ætten som gikk først, med ”Løvebanneret”, og de var også fremst, da de slo leir.
Bannere marker Guds åndelige nærvær, Hans utstrakte hånd. Bannere hjelper Guds folk å tilbe og ære Herren, lovprise Gud (Sal 20,6, Jes 62,10ff).
”Løft banneret … For et folk fra nord rykker frem …” (Jer 50,2f)
Banner i endetiden signaliserer Herrens seier over Babylon og alt hva Babylon symboliserer. Banner i endetiden er også et kall fra Herren til sitt folk, de som er i pakten med han, om å omvende seg, rense seg og gå til kamp mot synden. Bannersignaliserer frelsen vi har i Herren Jesus Kristus, gjennom hans seier på korset. Vi har evig seier over synd og død. Banner symboliserer Guds beskyttelse, Salme 60,v6.
I endetiden vil Herren samle folk i nord som leder an mot Babylon. ”Løft banneret … For et folk fra nord rykker frem …” (Jer 50,2f). Se også Jer 31,8; Jer 50,9.41.
”Løft banner og rop det ut: Babel er inntatt” (Jer 50,2,). ”Falt, falt er Babylon den store” (Joh Åp 18,2). ”Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager” (Joh Åp 18,4). ”Flykt fra Babylonia” (Jer 50,8; 51,6). ”Mitt folk, dra ut av byen” (Jer 51,45).
”Løft et banner på jorden, blås i horn blant folkene, innvi folkeslagene til kamp mot Babylonia” (Jer 51,27).
”Løft banneret … Jeg har kalt inn mine vigslede menn … Det er Herren, Allhærs Gud, som mønstrer sin hær til strid. De kommer fra et land langt borte fra den ytterste himmelrand” (Jes 13,2ff).
”Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus” (1 Kor 15,57). ”Så vil vi juble over din frelse og løfte banneret i vår Guds navn” (Sal 20,6).
Lars Godman
Banner er et tegn, et signal fra en myndighet som symbolsk beskriver styrken og autoriteten folket har, som hører inn under banneret. Folket under banneret, blir identifisert med det banneret representerer. Å være under et banner er ærefult, er aktet høyt, og det skaper stolthet. Men det er også forpliktende.
Oldtidens kulturfolk brukte banner som ”felttegn” for sine hærer. Moses hadde kjennskap til banner fra sin tid som prins i Egypt. Da Israel beseiret amalekittene, første gang de ble angrepet i ørkenen, reiste Moses et alter som han kalte ”Herren er mitt hærmerke”. For ”en hånd er utstrakt fra Herrens trone” (2 Mos 17,15f). Den norske bibeloversettelsen fra 1930 bruker banner istedenfor hærmerke: ”Herren er mitt banner”.
Ordet nēs (heb) i 2 Mos 17 betyr banner, flagg, signal. Det har sin rot fra verbet å vise frem, å bli synlig. Ordet forekommer 19 ganger i GT. Ellers brukes Degel (heb) (14 ganger). Ordet har sin rot fra verbet å bli sett, observert. Ordet betyr fane, banner.
Egypt var en stormakt og hadde en velorganisert hær. Men, deres bannere hadde ikke hjulpet dem. Egypterhæren druknet i Siv-sjøen. ”Din høyre hånd, Herre, er herlig og sterk, din høyre hånd knuser fienden.” (2 Mos 25,6f). Da Herren gav Israelsfolket seier, reiste Moses et alter for all ettertid, og forkynte frelsen i Herrens navn. ”HERREN er mitt hærmerke/banner”.
Ett år senere var hele Israelsfolket utrustet med banner. Hver familie hadde sitt banner (4 Mos 1,52). Banneret var et signal fra Herren til sitt utvalgte folk, at Han var med dem. Banneret var også et signal ut til andre folk, at Guds var med Israel.
Samtidig forkynner Herrens banner Messias. Kobberslangen ble hengt opp på en stang, som et banner, Nēs (heb), 4 Mos 21, 8f. Den korsfestede og oppstandene Jesus Kristus symboliseres med ”slange-banneret”, Joh 3,14. Han er ”folkenes samlingsmerke”, Nēs (heb) Jes 11,10. ”Han skal løfte et banner for folkene”, Nēs (heb) Jes 11,12. Herrens endelige banner blir korset, og korset forkynner Herrens seier,” den utstrakte hånd fra Herren trone”. Herren Jesus Kristus er Messias, verdens Frelser. ”Når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg” (Joh 12,32).
Fra gammel israelsk tradisjon, var banneret med ”Løven av Juda” hovedbanneret, det fremste som Juda-ætten brukte i ørkenen. 1 Mos 49,8ff, Joh Åp 4,7, 5,5). Under vandringen i ørkenen var det Juda-ætten som gikk først, med ”Løvebanneret”, og de var også fremst, da de slo leir.
Bannere marker Guds åndelige nærvær, Hans utstrakte hånd. Bannere hjelper Guds folk å tilbe og ære Herren, lovprise Gud (Sal 20,6, Jes 62,10ff).
”Løft banneret … For et folk fra nord rykker frem …” (Jer 50,2f)
Banner i endetiden signaliserer Herrens seier over Babylon og alt hva Babylon symboliserer. Banner i endetiden er også et kall fra Herren til sitt folk, de som er i pakten med han, om å omvende seg, rense seg og gå til kamp mot synden. Bannersignaliserer frelsen vi har i Herren Jesus Kristus, gjennom hans seier på korset. Vi har evig seier over synd og død. Banner symboliserer Guds beskyttelse, Salme 60,v6.
I endetiden vil Herren samle folk i nord som leder an mot Babylon. ”Løft banneret … For et folk fra nord rykker frem …” (Jer 50,2f). Se også Jer 31,8; Jer 50,9.41.
”Løft banner og rop det ut: Babel er inntatt” (Jer 50,2,). ”Falt, falt er Babylon den store” (Joh Åp 18,2). ”Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager” (Joh Åp 18,4). ”Flykt fra Babylonia” (Jer 50,8; 51,6). ”Mitt folk, dra ut av byen” (Jer 51,45).
”Løft et banner på jorden, blås i horn blant folkene, innvi folkeslagene til kamp mot Babylonia” (Jer 51,27).
”Løft banneret … Jeg har kalt inn mine vigslede menn … Det er Herren, Allhærs Gud, som mønstrer sin hær til strid. De kommer fra et land langt borte fra den ytterste himmelrand” (Jes 13,2ff).
”Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus” (1 Kor 15,57). ”Så vil vi juble over din frelse og løfte banneret i vår Guds navn” (Sal 20,6).
Lars Godman
